ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2002

Stevnereferat

Publisert: 13. august 2002

Til forside for sommerstevne 2002

Fredens mann kan bygge Guds hus
Møte mandag 22. juli 2002 kl. 10.30.
Vi refererer en tale av Zac Poonen og 7 andre taler.

De så opp til Ham, og strålte av glede
Jeg opplevde noe i går kveld som gjorde inntrykk på meg. Jeg snakket med en ungdom som hadde tårer i øynene. Vedkommende vendte seg litt bort og tilbake igjen. Jeg så et ansikt som strålte av fryd. Det ansiktet glemmer ikke jeg så fort. "Det skjer en frigjørelse," sa hun. "Jesus blir løftet opp på en måte som frigjør meg." Ja, jeg glemmer ikke den stunden.

Salme 34:6: "De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam."

Skuer våre blikk for lavt? Er vi bundet av det som er horisontalt omkring oss? Er vi tradisjonsbundne? Er vi partiske? Svar deg selv. - Ikke alle ansikter stråler like godt.

Er det fare for falsk frihet? Jeg tror ikke det. Vi kommer ikke inn i falsk frihet ved å se opp til ham. Det er der det sanneste av det sanne kommer fra. Det er der hjelpen finnes.

Man taler seg om å holde seg til det vi har hørt fra begynnelsen. Når var begynnelsen? Det er Johannes som skriver det. Tidfester man begynnelsen til en senere dato enn Johannes gjorde, og forbinder man det med et annen navn enn Johannes gjorde, da opprettholder man et parti.

Fredens mann kan bygge Guds hus
Zac Poonen: Da Jesus gav sine retningslinjer til disiplene i Luk 10, sa han til dem at hvor de gikk, skulle de se etter en bestemt type hus. Luk 10:5-7: "Når dere kommer inn i et hus, så si først: Fred være med dette hus! 6 Og er det et fredens barn der, så skal deres fred hvile over ham, men hvis ikke skal den vende tilbake til dere. 7 Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus."

Det er interessant at Herren bad dem å ikke gå fra det ene huset til det andre. Man kunne tenke at det måtte være bedre hvis de delte på det, og ikke var for lenge i ett hus. Men Jesus kjente ikke så mange hus hvor det var fred.

Kanskje finnes det en landsby hvor det bare er ett hus med fred. Det er nesten krangel i hvert hus. Så hvis du finner et slikt hus, så bli værende der.
Slik er det også i menigheter. I mange menigheter er det krangel. Menneskene ser seg om. Gud sier til dem: Gå til en menighet der det er fred. Kanskje er det ikke et stort hus. Men bli der. Hvis det er et fredens barn, da vær der. De skulle ikke se etter et behagelig og komfortabelt hus, eller et hus som tilhørte rike mennesker.

Gud er den samme i går, i dag og for evig. Han sier: Gå til en menighet hvor det er fred. Og det er et spørsmål om han finner det blant oss denne formiddagen.

Hva som er i hjertet, kommer fram gjennom munnen. Når et kar fylles med vann, flyter det over. Hvis noe bare er litt i vårt hjerte, kommer det ikke ut. Men når hjertet er fullt, kommer det ut gjennom munnen.

Det er først og fremst gjennom en manns ord du kan finne ut om han er en fredens mann. Jeg har satt en regel for meg selv at jeg ikke vil åpne min munn når mitt hjerte er urolig. Jeg vil ikke si noe verken hjemme eller i menigheten når ikke mitt hjerte er i hvile. Vi kan føle når en mann taler at han ikke er hvile. Mange taler selv om de ikke er i hvile i sitt indre.

Noen ganger har jeg kommet til møte onsdag kveld i menigheten hjemme. Hvis jeg ser at noe ikke er gjort skikkelig, forstyrrer det meg. Jeg er ikke fullkommen. Det tar litt tid å komme til hvile. Jeg må arbeide på min frelse. Jeg vet at de venter at jeg skal tale. Men det er alltid bønnemøte før vi taler. Og siden jeg bestemmer når bønnemøte skal slutte, kan jeg la det vare lenge.
Noen lurer på hvorfor de ber så lenge i dag. Svar: Jeg var ikke kommet til hvile ennå. Jeg vil ikke åpne min munn før jeg er kommet til hvile og ro.

Jeg vil anbefale dette forslaget til dere alle sammen. Du vil aldri angre på det i ditt liv. Det du taler i ditt hjem og din menighet med et urolig hjerte, vil du angre på. Er du veldig sint på en bror eller søster og opphisset, så ikke si ett eneste ord. Snakk med andre brødre som du er lykkelig sammen med.

Jesus ser etter menn og kvinner som har fred. Kol 3:15: "La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige!" I en oversettelse står det: La freden være som en dommer. Det blir som i en fotballkamp. Når du ikke har fred, blåser dommeren i fløyta. Da bør du stanse med en gang. Hvis du da lager mål, teller det ikke. Slik er det også med freden. Mye kan skje som forstyrrer min ånd i hjemmet, på arbeidet og i menigheten. Det skaper følelser. Noen har gjerne gjort noe vi synes er galt.

I militæret må alle stå på en linje. Sersjanten kommer rundt og sjekker. Slike offiserer kan vi ha i menigheten også. De kan bli fryktelig oppbrakte hvis noen har føtter som står litt lenger fram og tilbake. To-tre slike kan forstyrre mye. Hvis det skjer, må du holde munnen.

Vi kan være som Ussa. Da arken falt, ville han redde den. Men Gud ble vred [2Sam 6:5-8]. Det er mange Ussa-er i menigheten. Men Gud godtar dem ikke. Han kan selv ta ansvar for menigheten. Han bygger sin menighet med mennesker som har forstått å komme til hvile.

David ønsket å bygge et hus for Herren. Husker du hva Gud sa til ham? Han kunne ikke bygge Guds hus fordi han var en krigens mann. Men din sønn er en fredens mann, han skal bygge huset mitt. Har du lest i Krøknikene hva Gud sier. [1Krøn 22:7-10] Det er mange som har ikke har hørt dette. Bare en fredens mann kan bygge Guds hus.

Gjennom årene har jeg sett at dette er den største betingelsen. Vi må lytte til denne fløyten i vårt hjerte.

Kanskje er vi ikke enig med dommeren. Men dommeren har rett. Det er troende som argumenterer mot Gud. Men er det uro i hjertet, er du uskikket.
I Jes 65:25 står det om Guds rike: "Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, og ormen får støv til mat. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier Herren." Slik skal det være når Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike på jorden. Men i menigheten må vi allerede nå vise dette. I Noahs ark levde ulven og lammet sammen. Der var det fred. Det kan ha luktet vondt, men det var trygt. Det er fred som er viktig i menigheten. Da kan ulven og lammet ligge sammen. En med en sterk personlighet og en med svak personlighet kan leve sammen. Et slikt hus skal vi bygge.

Jes 66:1-2: "Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er en skammel for mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for meg? 2 Alt dette har jo min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord." Den personen kan bygge Guds hus. Gud vil bruke denne mannen til å bygge mitt hus, en som er brutt i sin ånd.

Vi kan vite så mye om lære og om rettferdighet. Men er vi ikke brutt i vår ånd, kan vi ikke bygge Guds hus. Den mest verdifulle søster og bror i menigheten er den som er brutt, den fattige i ånden, som ser sine egne behov. En brutt mann har ikke tid til å se etter feil hos andre. Når du hører noen tale, kan du høre om han er sterk eller brutt. Sterke personer passer i militæret og til å kjempe for landet, men ikke til å bygge menigheten. Det er de brutte som bygger menigheten.

Mange har vært mange år i menigheten. De er oppriktige og forstår læren godt. Men de er ikke brutt, og de er de vanskeligste å være sammen med. De skaper forvirring hvor de går. Ikke fordi de er ugudelige og verdslige, men fordi de er så sterke. En rettferdig mann kan ødelegge menigheten fordi han er så sterk.

Hvorfor måtte Peter falle før pinsefestens dag? Herren sa: Satan ønsker å få tak i deg. Jesus bad ikke at Peter ikke skulle falle. Det ville vi trodd at han skulle. Han sa: Du vil falle. Min bønn er at når du faller og kommer helt på bunnen, skal din tro ikke svikte [Luk 22:31-34]. Peter fornektet Jesus tre ganger. All hans stolthet ble borte. Peter var den sterkeste av disiplene. Han var oppriktig, rettferdig, hadde oppgitt alt (slik mange brødre også har). Men i den gode mannen var det noe som manglet: Han var ikke brutt. Han passet ikke til å bygge menigheten. Gud så at han bare kunne bli brutt ved å falle. Og så falt han. Derfor ble han i stand til å bygge menigheten på pinsefestens dag. Ellers var han blitt en stor mann i egne øyne på pinsefestens dag.

Tenk om 3.000 omvendte seg og fikk Den Hellige Ånd etter at du hadde talt i 5 minutter, og du var den første i historien som gjorde det. Det ville være vanskelig å ha hodet i samme størrelsen etterpå. [Apg 2:41] Hvordan kunne Peter være den samme? Han var en brutt mann. Han husket sitt fall fra seks uker før. Selv om han fikk ros og ære, visste han hvem han var. Den mannen kunne Gud bruke til en underbar tjeneste.

Job var også et veldig godt menneske. Men han var stolt av sin rettferdighet. Han måtte bli brutt.

Jes 57:15: "For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende."

Vi vil alle tro at Gud er med oss og nær oss. Det er en stor feil å tro at Gud alltid er med oss når vi har seier over synd og er rettferdig. Salme 34:19: "Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd." Når Gud skal åpenbare seg i menigheten, ser han etter dem som har et brutt hjerte, som er forferdet over hans ord.

1Pet 4:11: "Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen."

La oss tenke på det. Når vi taler i menigheten, skal vi tale som Guds munn. Er det lett? Jeg er fremdeles forferdet over dette ordet etter å ha forkynt i 40 år. Etter hvert møte når jeg har talt dømmer jeg meg selv: Talte jeg for å ta noen, talte jeg det Gud ønsket eller var det min uro som kom ut? Hvor forskrekkelig å gjøre slikt: Slå folk i hodet med et vers. Det er slik fariseerne gjør det. De har ord til å slå folk i hodet med.

Manns vrede kan ikke fullføre Guds rettferdighet [Jak 1:20].

Mange ganger tenker jeg at Jesus sitter der og hører på meg. Hører han en urolig ånd? Gud er ikke uordens Gud. Han er fredens Gud i alle menigheter. Hører han at jeg bringer fred eller forvirring? Dette er ikke noe Storting hvor alle kommer med sine meninger. Her skal vi tale ord fra Gud. Jeg vil oppfordre alle som taler å sitte ned etterpå og dømme deg selv. Talte du som Guds ord eller uttrykte du ditt sinne eller var du som Ussa? Ussas ønske var godt, og det kan ditt ønske også være. Men han var ikke levitt, han kunne ikke røre arket. Vi må finne hvor våre grenser går. [2Sam 6:6-7]
Herren ser også nå etter fredens menn.

Et siste vers: Fork 8:1: "Hvem er som den vise, og hvem forstår å tyde tingene? Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og det hårde uttrykket hans forvandles."

Visdom lyser opp vårt ansikt. Når du ser en mann med alvorlig og strengt ansikt, tror jeg ikke han har mye visdom. Jeg forsøker å unngå slike mennesker. Visdom gjør at menneskets ansikt blir lyst og fullt av glede. Jeg ser mange som har vært troende i mange år. De har lange, triste ansikter. De gir inntrykk av at rettferdighet er skrekkelig tungt. Mitt råd: Hold deg unna slike. Ikke hat dem, be for dem, ikke døm dem. Hvis Jesus var slik, ville de små barna ikke ha kommet til ham. Det som er i hjertet kommer ut gjennom munnen og viser på ansiktet.

Æren tilhører Gud
Det skal frimodighet til å stå fram etter en slik tale.
Jes 57:15: "For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende." Vi kan i sannhet rope halleluja. Er vi sønderbrutt, skal vi bli gjort levende, slik Peter ble.

Jesus sier: Dersom noen elsker meg, da holder han mine bud [Joh 14:15].
Joh 1: Og ordet ble kjød og tok bolig iblant oss [Joh 1:14]. Gud har i sin store visdom åpenbart sin hemmelighet, Jesus Kristus åpenbart i kjød. Når jeg får kjærlighet til ordet, blir det kraft i mitt liv, så jeg blir en avspeiling av Jesus Kristus.

For å få kjærlighet til ordet, må jeg ransake meg selv i første omgang.

Paulus sier til menigheten i Korint: Se til hvorledes dere bygger på grunnvollen som er Jesus Kristus. 1Kor 3:10-15: "Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 12 Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, 13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. 14 Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. 15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild."

Dette har stått for meg lenge. Må vi se oss selv i dette. Se til hvordan dere bygger videre. Hvilket materiale bruker jeg? Det var to forskjellige slag. Det ene består for Gud, det andre består ikke. Dette har satt mitt hjerte i brann. Jeg ønsker å bli stående for hans åsyn.

Tre, høy og strå kan være uriktige motiver. Menigheten i Laodikea var lunken. Det er det verste Gud kan finne hos et menneske. Hvordan er det å være lunken? Det er en delvis kjærlighet til Jesus Kristus, ellers bygger jeg i min egen kraft.

Selviske motiver: Man søker ære i det man gjør, både i menigheten og utenfor. I alt vil man gjerne ha menneskenes gunst, være anerkjent. Det ligger til mitt naturlige menneske. Men når jeg tar æren, er jeg en tyv. For æren hører Gud til. Det jeg har, har jeg fått.

Stridigheter i menighetene: Hva kommer det av? Av kjærlighet til Jesus Kristus? Det er vårt eget jeg, det kjødelige mennesket kommer til syne. En bygger med tre, høy og strå.

2Tim 2:23: "Vis fra deg de tåpelige og uforstandige stridsspørsmål! For du vet at de føder strid." La oss holde oss langt borte fra slikt.

V. 24-26: "Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt. 25 Med saktmodighet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, 26 og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje."

1Kor 3:3: "For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?" Jeg for min del har tatt det alvorlig og ransaket meg selv, og renset ut ved Guds nåde det som han viser meg. Det vil han vise enhver som elsker ham.

Det jeg nå har pekt på, kommer fra et kjødelig sinn. Det som blir bygd i et slikt sinn, skal bli oppbrent. Det har rystet meg og skapt en kjærlighet til Jesus Kristus. Den må jeg for min del utøve mot mine brødre og søstre ved å være en avglans av ordet. Det er sann kjærlighet.

Gull, sølv og kostelige stener er også nevnt. Det har vi hørt i dag og på stevnet. Hva er det i praksis? Det er å arbeide i tro og troskap og lydighet mot Gud, mot Jesus Kristus og hans ord.

Nå skal du få en herlig trøst:
1Tess 5:23-24: "Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det."

Gjør deg umak for å komme inn til hvilen!
Jeg vil prise Gud for hans nåde og godhet gjennom mange år. Heb 3:7-11: "Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, 8 da forherd ikke deres hjerter - som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, 9 der deres fedre fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. 11 Så sverget jeg i min vrede: Nei, aldri skal de komme inn til min hvile!"

Jeg har mye å prise Herren for. Det kommer aldri til å gå ut fra mitt hjerte. Hvor det har reddet meg og frelst meg. Her står det: De farer alltid vill. Jeg har sett mange villfarelser gjennom årene. Jeg har hatt kontakt med mange. Men så har de trådt feil.

Når vi skal gjøre Herrens vilje, er det mye motstand. Det er en kamp å komme inn til den hvilen som Gud vil gi oss. Vi er forskjellige typer. Noen er løver, noen er lam. Selv er jeg begge deler: I noen tilfeller er jeg en løve.
Vi må be om at vi kan bygge med gull og sølv den tiden vi har igjen. Amen.

Gud står de stolte imot
Jeg vil takke for alle gudfryktige mennesker som har levd foran oss, som har vært eksempler i tro og ferd, og har endt i salighet og lys. Det er noe for oss å følge etter.

Det kom så klart for meg da vi hørte i går og i dag: Den ydmyke får nåde.
1Pet 5:8: "Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke." Man kan bruke dette på ungdom. Man kan si at menigheten må være ren. Det er riktig. Men hvis jeg tar det til meg selv, kan jeg selv få lys og hjelp til å bli frigjort. V. 5: "… For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde."

Vi hørte om partiskhet, om tradisjoner. Vi skal ta vare på det gode vi har hørt, lært og sett. Men det kan ligge mye stolthet i slike tradisjoner også. Da sperrer det for at Gud kommer oss til hjelp. V. 6: "Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid."

Da kan vi komme andre til hjelp. V. 7: "Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere."

Når Jesus Kristus får lyst inn i krokene i vårt kjød, på det som er mørkt og stolt og hardt, da blir det sorg. Da skal vi kaste det på ham. Når lyset kommer, kan vi se at vi ikke er noe tess. Da kan vi gå til ham, og han kan hjelpe oss og utfri oss. Det er oss det gjelder, det er vår frelse det gjelder, ikke alle andre. Vi skal komme sammen for å oppbygges og bli frelst. Vi skal ta vare på alt det gode som har hjulpet andre gudfryktige fram. Men vi får sørge for at vi selv blir frelst. Da kommer det en utstråling og en håndsrekning til alle andre.

Den stille ånd
På et bønnemøte talte en broder om stillhet. Det trenger vi i vårt liv.
Det står om kvinnene, men det gjelder mennene også: 1Pet 3:4: "men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse - en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud."

Det er veldig mye bråk inne i oss. Men det blir stille når vi får en stille ånd. Det er bare i stillheten Gud kan virke. Det var så overveldende det vi hørte.
Matt 11:29: "Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler." Har vi lyst å få et slikt hjerte? Det er mange som kjenner det slik. Det ligger i hjertet. Lærer en det, finner en hvile for sin sjel.

Det er all hjelp i evangeliet!
Rom 8:1: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Det er en herlighet å være i ham, bli i ham.

V. 2-3: "For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. 3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet". Tenk at det ikke står "fordømte synderen og de kjødelige".

V. 4: "for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." Det er et kolossalt budskap, at vi kan bli frelst fra et liv og en vandring etter kjødet til et liv og en vandring etter Ånden.

Gal 5:19-21: "Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike." Alt dette ligger i menneskenaturen. Barna trenger ikke kurs i å trette. Det ligger i naturen, og den slår ut uten at vi hjelper til. Men vi er kalt til noe helt annet.

V. 22: "Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet." Det kommer ikke av seg selv. Men ved formaning, ved Guds ord, kan det komme og fylle vårt hjerte og sinn. Tenk for et under, for en nåde. Fred hva som enn skjer og rammer en selv, med dem en ser og har med å gjøre.

La Jesu ånd få gripe oss. Vi har alle muligheter for mye ondt, men også for en mengde godt. Ta imot frelsen. Men det går inn i detaljene. Vi skal alltid bære Jesu død med oss i legemet, døden over kjødet [2Kor 4:10].

Det går ikke med likegyldighet. Det er ikke stress. Det er hvile og fred. Så velger en fred, kjærlighet, trofasthet. Det er all hjelp i evangeliet.

Freden og gleden fant jeg i Jesus
Jeg vil takke Gud for den herlige anledningen han har gitt meg til å være her.
Vi hørte om å bygge huset og menigheten i fred. Jeg tenkte på mine barndomsdager. Min far og hans bror hadde en krangel i mange år om en eiendom. Djevelen frarøvet meg et fredelig hjem.

Da jeg var 14 år, tok jeg imot Jesus som min frelser, og da fikk jeg etter hvert fred. Og all den fred og glede som jeg mistet i mitt hjem, fant jeg tilbake i Jesus Kristus. Tryggheten fant jeg der.

Jeg bestemte at denne ånd skulle ikke inn i mitt hjem. Jeg vil ikke gi mine barn en arv hvor man slåss om jordiske ting. Jeg vil gjøre mitt hjem fredelig og trygt. Jeg vil gi dem minner om et lykkelig hjem. Det som skjer utenom hjemmet, skal ikke komme inn der. Gud har beskyttet de unge hjerter for forurensningene utenfor.

Djevelen vil ødelegge våre barn og våre hjem. Gud har gitt oss fedre og mødre i menigheten et ansvar. Vi er eldre og har større krefter og mer visdom. Vi hører mye godt i menigheten. Vi kan gi våre barn denne herlige arven.

Mange unge i dag søker sin trøst i narkotika. Våre barn ble aldri fristet til noe slikt. Vi kan gi dem så mye kjærlighet og trygghet, så de får et minne fra barndommen av når de forlater vårt hjem.

Til forside for sommerstevne 2002

Tilbake til

Tilbake til toppen

SØK PÅ ORDETSLYS.ORG

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje