ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2002

Stevnereferat

Publisert: 13. august 2002

Til forside for sommerstevne 2002

Ved ydmykhet blir det fred!
Møte søndag 21. juli 2002 kl. 19.00.
Fra dette møtet er det referert 12 innlegg.

Ved ydmykhet blir det fred!
Jeg er takknemlig for den nåden jeg fikk å være her. Hvis vi har forstått hva det ble talt, må det være veldig lett å stige ned fra den høye hest. Når jeg sitter her og har hørt det, og har hørt i mange år mye godt, kan det være et problem å ydmyke seg. Vi kan ha fått mye kunnskap, og Paulus sier at kunnskapen oppblåser [1Kor 8:1]. Egentlig er den ingenting. Vi hørte om ordene Jesus sa til Peter: Elsker du meg over alt? [Joh 21:15ff] Setter vi den riktige målestokken på det, er det lett å finne ut at vi er altfor høyt oppe. Vi vet hvor stor vår kjærlighet er når vi blir utsatt for noe.

Hvis vi forstår og merker at kjærligheten blir borte, burde vi forstå at vi er altfor høyt oppe i vår tanker, meninger og alt. Vi kan late som om vi har noe vi ikke har.

Ef 3:14-19: "Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15 han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. 16 Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, 18 for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, 19 og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde."

Vi har hørt et veldig enkelt evangelium. Men det koster mitt liv. Tenk at jeg skal elske alle! Hvor mange problemer får man da? Hvis jeg har problemer, elsker jeg for lite. Gud er kjærlighet. Vi skal elske våre medmennesker, som hans barn. Vi vet ikke hvor stor makt som ligger i kjærligheten.

Jeg har vært altfor høyt oppe, så jeg kunne ikke elske. Jeg har stort behov for å være barmhjertig. Tenk på våre barn. De er kanskje begeistret for noe som ikke er så bra. Skal vi bedømme og dømme og slå ned og ringeakte? Vi skal være barmhjertig. Og kan vi ikke hjelpe dem, er det også et tegn på at vi er for høyt oppe.

Da blir det fred, ro, samfunn og herlighet. Hvis vi ikke kan holde fred, er vi for høyt oppe. Tenk når det er problemer i broderskapet. Hvem skal lede, hvem skal gjøre det og det? Vi er altfor høyt oppe. Vi skal vinne mennesker ved å elske dem. Vi må tilgi 70 ganger 7 ganger [Matt 18:22]. Hvem har forstått å gjøre det? Går vi den veien, blir det fred.

Guds fylde er at vi kan elske over alle ting [Ef 3:19]. Jeg er veldig takknemlig for det. Tenk om vi kunne forstå det livet, å bøye oss dypt ned. Da har vi det godt, da har vi fred. Det er godt å ha kunnskap, hvis det kommer sammen med kjærlighet.

Vi forstår kanskje ikke så mye. Men forstår vi kjærlighet av et rent hjerte, har vi forstått hovedsaken.

Tenk at vi har anledning til å finne ro i fredsfyrsten i all den uro vi har gjennomgått og gjennomgår.

Rettferdigheten kan være hard, hørte vi. Men Guds rettferdighet fører til fred.
Vi skal elske våre fiender, dem som har snakket dårlig om oss. Det er mulig når vi stiger ned og ydmyker oss. Da vinner vi til slutt.

Vi skal bo på sorgfrie hvilesteder [Jes 32:18]. Kast sorgen på ham, han skal sørge for deg [1Pet 5:7]. Da trenger vi kanskje ikke så mange sovetabletter, selv om det nok kan være nødvendig for noen.

Tillit kan vi ikke kreve og ikke kjøpe. Den må vi vinne. Får vi tillit fra våre barn, har vi en veldig makt.

Å elske Gud av hele vårt hjerte, er det første budet. Og så din neste som deg selv. Det er hovedsaken.

Overlat barna til Gud!
Det har vært veldig gode møter til nå. Det kjenner jeg for min del. Spesielt det vi hørte om barmhjertighet, ikke være hard og om mannens styrke.

Det kom en hendelse for meg i Matt 19:16-21: "Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 17 Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19 Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! 20 Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!"

Det kan være lett å ha en skatt her på jorden. En kan ha holdt budene, vært lydig. Det kan bli en skatt som hindrer en i å komme videre. Så bruker en det til å bedømme andre. En blir sterk i stedet for å gjøre som Jesus, selge skatten og gi det til de fattige.

Jeg har noe av det sterke som jeg kan selge. Det kan være til føde for de fattige, så jeg får en skatt i himmelen.

I forholdet til barna er det lett å ha regler og faste holdepunkter, og det kan være riktig. Men når barna blir voksne og store, må vi overlate dem til Gud. Kjenner vi at det skjer noe inni oss? Skjer det en knusning i mor og far, slik at barna får se det? Eller kommer det harde fram? Man kan legge større byrder på barna enn det man selv tar opp. Jeg kjenner at sverdet skal være tveegget. Det skal også ramme meg selv, så virker det på barna.

Du føler kanskje at det er noe nytt som kommer fram. Ja, kan det bli noe nytt som fører til at en herlighet kommer fram, er det stort.

Du må være fri fra mennesker!
Joh 14:15: "Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud." Jesus har gitt mange retningslinjer og bud. I Bergprekenen kan vi se det tydelig. Men det går ikke an å gjøre dette i seg selv.

V. 16-18: "Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere." Det er en veldig opphøyd stilling å komme i: Å få del i talsmannen som kan gjøre budet levende.

For noen år siden var jeg USA sammen med min sjef. Vi gikk inn i en kirke i Harlem. Det var 2-3000 mennesker, og de hadde møte 3 ganger om dagen. Taleren sa blant annet: "Hvis noen kommer til deg aggressivt og anklager de troende, så husk han taler ut fra ditt eget kjød. Men du har fått en sans så du selv kan vite hva du skal gjøre."

Lider man av menneskefrykt, kan man aldri bli ledet av Den Hellige Ånd. Man må ofte gjøre ting som går helt på tvers av menneskets forståelse. Man viker tilbake når det koster noe. Man må forstå det avgjørende i å ha den forbindelsen med Gud.

Da Jesus trådte fram, fantes det et prestedømme. De hadde holdt loven og utviklet loven, med mange kommentarer og regler (hvor mange skritt man kunne gå på sabbaten, osv.). Så kommer Jesus og skaper en fullstendig revolusjon.

Matt 23:2-9: "og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke. 4 De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. 5 Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør sine bønneremmer brede og sine minnedusker store. 6 De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste seter i synagogene, 7 få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. 8 Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre. 9 Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen." Det var en revolusjon. Hele presteskapet ble revet ned.

Egentlig stiller alle på lik linje. Nå hadde hvert enkelt menneske mulighet for å komme i direkte forbindelse med hodet. Mange av oss er vokst opp med at når vi kommer sammen, har hver av oss noe. Alle har ansvar for møtene. Og Den Hellige Ånd kan tale til oss alle.

Det skal ikke være et presteskap, et hierarki. Men alle skal ha mulighet til å komme i forbindelse med hodet.

Syndserkjennelse
Jeg vil prise Gud for alt jeg har hørt. Det har vært veldig godt og nyttig. Jeg har lyst å lese om tolleren og fariséeren. Luk 18:10-14: "To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes."

Det er forunderlig å se. Tolleren visste vel ikke så mye om Gud. Men han visste var nok til å se seg som en synder. Men fariséeren, som hadde fått en detaljert opplæring i Guds vilje, ble arrogant og sterk.

Jeg har lyst å lese noe om syndserkjennelse.
1Mos 3:11-12: "Da sa han: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av? 12 Adam sa: Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt." Adam manglet syndserkjennelse. Han skyldte på Gud og på kvinnen.

V. 13: "Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt." Eva skyldte ikke på Gud, men på slangen.

Adam har dessverre blitt trendsetter for mange til i dag. Når mannen har gjort en seksuell forbrytelse, så skylder han lett på kvinnen. Kan han ikke skylde på noen, lyver han. Det gjelder vinningsforbrytelser og alt mulig, man lyver. Det med erkjennelse er et tøft område, især for en mann. Hans stolthet står i veien.

Det står om å bære sitt kors. Paulus sier: Korsets ord er en dårskap for dem som går fortapt. Men for dem som tror, er det en Guds kraft til frelse. [1Kor 1:18]

Vi er opptatt av å ha et godt selvbilde. Men vi må gjennom selverkjennelsens smerte. Da kan herlighet oppstå.

Rom 5:17: "For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus."

Tenk for et svimlende kall, å få lov til å herske. Det ligger bak korset, når vi har ydmyket oss selv. Vi må holde oss nær til Gud så vi ikke kommer på avveier, men får del i oppstandelseslivet. Da får vi et nytt, godt selvbilde.
Jesus var et lam. Men han var en løve når han kjempet for de små og fattige.
Jeg priser Gud. Da vi hørte om å tilbe Gud, vakte det gjenklang hos meg. Jeg har fått erfare Gud som en omsorgsfull far. Men det er også tukt for meg.

Rettferd, barmhjertighet og troskap
Jeg vil takke for stevnet og for oppmuntringen vi har fått. Det er fint med dem som tar oppgjør med tidligere holdninger og sier det åpent.

Da Samuel ble gammel, vitnet han slik: 1Sam 12:3-4: "Her står jeg! Vitne nå mot meg for Herren og for hans salvede: Har jeg fratatt noen hans okse eller hans esel? Er det noen jeg har gjort urett mot eller undertrykt? Er det noen jeg har tatt imot gaver av, så jeg skulle lukke øynene til for noe? Om så er, vil jeg gi dere vederlag for det. 4 Men de svarte: Du har ikke gjort urett mot oss og ikke undertrykt oss og ikke tatt imot gave fra noen." Han visste nok ikke om noe galt han hadde gjort, men han ville være på den sikre siden. Jeg var meget imponert da disse versene gikk opp for meg. Vi er mange som har levd lenge med Gud. Kanskje burde flere legge disse ordene på hjertet og ta en liten ettertanke. Kanskje ville det være klokt for oss også å gjøre slik Samuel gjorde.

1Kor 3:10: "Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre." Grunnvollen ligger der, det er Jesus Kristus. Det er interessant og skal bli interessant å se på hin dag hvordan vi bygde videre på den grunnvollen. Det skal bli moro å se hverandre igjen, ikke sant?

Kanskje blir det noen overraskelser, ikke så små heller. Når vi leser i historien, ser vi at det nok var lett å bygge feil. Se på galaterne, de begynte i ånd, og ville fullende i kjød [Gal 3:3]. I Åpenbaringen ser vi at mange allerede var kommet skjevt ut med sin bygging. I Laodikea var det så ille at Jesus stod utenfor og banket på hjertedøren [Åp 3:20]. Enhver se til hvorledes han bygger videre. To menigheter holdt mål. Menigheten i Smyrna var visstnok en menighet av slaver, ringe i egne i øyne. Og Filadelfia hadde tatt vare på hans ord. Det har hørt mye om på stevnet hva Jesus egentlig lærte.

Jeg husker en tale som brant seg fast i meg og har vært en rettesnor siden. Matt 23:23: "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes." Det var det som veide tungt i loven, sier Jesus. Når vi skal se hverandre igjen, er det nok disse byggesteinene som har betydd mest for livet vårt.

Bli fylt av Ånden!
Bli fylt av Ånden [Ef 5:18f]. Skal vi kunne elske Jesus, må vi være fylt av Ånden. Søk det, både å bli døpt av Ånden første gang og å bli fornyet. Å bli fylt av Ånden fører til en jublende glede [Apg 13:52]. Bønnemøtene på stevnet er en ekstra god anledning til å søke en ny fylde.

Trenger jeg å be noen om tilgivelse?
Det har vært veldig godt å sitte og høre. Jeg vil lese en tekst jeg nesten aldri har hørt opplest.

Luk 17:3-4: "Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! 4 Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! - så skal du tilgi ham."

Det er et passe tankekorn: Vi skal ikke bare gi tilgivelse. Vi skal be mennesker om tilgivelse også når vi har gjort noe galt mot dem. Kanskje jeg trenger å be noen om tilgivelse?

Ekte fellesskap med Gud
Vi hørte at barmhjertighet er større enn offer. Jeg har lyst til å være barmhjertig. Jeg kan forsøke å forstå ting fra den andres side, og ikke forsøke å rettferdiggjøre seg selv. Det er viktig.

Det må være kjærligheten til Gud som driver. Luk 10:27: "Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!"
Jeg vil ha et ekte fellesskap med Gud.

Vi hørte om Peter som fikk spørsmål etter å ha fått en gigantisk fangst av fisk. Elsker du meg mer enn dette (samme hva)?

Jeg opplevde for en tid siden at jeg traff en rusmisbruker like utenfor stedet hvor jeg arbeider, han hadde tidligere vært kristen. Jeg kjente at jeg burde be for ham akkurat der og da. Men det var ikke så lett der hvor kolleger kunne se det. Men spørsmålet er: Elsker jeg Jesus mer enn alt annet?

Takk Gud for gleden!
Vi skal alltid være klar over den gleden Gud har gitt oss. Han har gitt oss evigheten, kjærlighet, vi slipper å frykte, være lei seg, vi har en full glede inne i oss. Jeg vil takke Gud for at han har gitt glede. Amen.

Elsker du meg?
Jeg vil takke Gud for det som er kommet fram. Mange ting har brent seg fast i mine tanker.
Det var så godt å høre om at Jesus spør oss: "Elsker du meg" framfor alle andre ting. Jeg kan kjenne lyst til å gjøre andre ting i stedet for å elske Jesus, materielle ting.

Ydmykhet er en hemmelighet
Ydmykhet er en hemmelighet og en nøkkel til mye godt. Hvis man går ned, følger ikke Satan med. Han kan si: Du som forstår så mye og har så mye innsikt, må ikke finne på å ydmyke deg nå.
Du blir ikke bønnhørt hvis du er slem mot kona, skriver Peter [1Pet 3:7].

Jeg trenger samfunn!
Det er en veldig hjelp til å bli liten i egne øyne.
Det er et skriftsted om hvordan vi bør ha det nå etter alt det veldige vi har hørt:
5Mos 33:3: "Ja, han elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord."
Slik må vi kjenne det nå.
Jeg kjente meg veldig fattig før stevnet. Jeg trenger dere andre. Jeg trenger trøst, oppbyggelse og samfunn.

Til forside for sommerstevne 2002

Tilbake til

Tilbake til toppen

SØK PÅ ORDETSLYS.ORG

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje