ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2002

Stevnereferat

Publisert: 13. august 2002

Til forside for sommerstevne 2002

Den nye pakts liv
Bibeltime søndag 21. juli 2002 kl. 15.00.

Zac Poonen: Vi vet at alt i GT forberedte veien for den nye pakt. Gud hadde ikke tenkt at den gamle pakten skulle være enden, men peke mot den nye. Den gamle pakt gikk ut på at de skulle forsøke å lyde Guds lover og bud. Men i den nye lovte Gud selv å skrive sine lover i hjertet [Heb 10:16]. I den gamle pakt forsøkte mennesket å holde Guds lover, men mislyktes hele tiden. Israel forsøkte i 1500 år. Det var Guds måte å lære mennesket at vi ikke kan holde hans lover, selv om vi forsøker i 1500 år.

Men mennesket er sene til å lære denne leksen. Også i dag, når vi hører Guds bud i menigheten, forsøker man å holde dem på en gammeltestamentlig måte. Men når jeg hører det, må jeg erkjenne at jeg ikke kan holde det. Jeg må be Gud skrive sine lover i mitt hjerte.

Hvorfor kunne Gud ikke gjøre det i GT? De hadde ikke Den Hellige Ånd som bodde i dem. Den Hellige Ånd kunne kommer over dem til en tjeneste, men ikke inn i dem og skrive Guds lover i deres hjerte. Jesus måtte komme i vårt kjød, og ved at han døde på korset og stod opp ble det mulig. Jesus var det første mennesket som lede ved Ånden. I dag kan vi velge mellom å følge Jesus og leve etter Ånden, eller å forsøke å leve etter oppskriften fra Moses.

I mer enn 16 år etter at jeg ble født på ny, forsøkte jeg å holde Guds bud, men mislyktes. Jeg kjente ikke veien selv om jeg var født på ny, døpt, døpt i Den Hellige Ånd og talte i tunger. Likevel kjente jeg ikke veien. Du kan være døpt i Den Hellige Ånd uten å vandre i den. Det er bare når vi vandrer i Ånden at vi blir fri fra loven.

Ta for eksempel budet: Avlegg all vrede [Kol 3:8, Ef 4:31]. Du kan forsøke i 1500 år uten å klare det. Men når Guds ånd skriver det i hjertet, kan du holde det. Da vil du ikke noen gang heve stemmen mot kona, ikke en eneste gang i året. Det er slutt på å bli sint. Men så lenge vi ikke forstår at Gud må gjøre det, prøver og prøver vi om igjen og om igjen.

En av de store tingene Jesus kom å lære oss, var å ikke være selvsentrert, men gudssentrert.

Mange bønner i salmene er: Gud, hevn deg på mine fiender. Gud, hjelp meg.
- Til tross for dette var David en mann etter Guds hjerte. Men han var etter den gamle pakt, så det var slik han kunne be.

Jesus sa ikke at Gud skulle sende 72.000 soldater for å forsvare ham [Matt 26:53]. Han sa: Skal jeg be, frels meg fra denne timen? Nei, han bad Faderen om å herliggjøre sitt navn. Han sa: Hvis du ikke faller ned i jorden og dør, vil du forbli ensom. Så han bad ikke å bli frelst fra den timen. Men han bad: Gud, herliggjør ditt navn.

Vår naturlige tilbøyelighet er å be: Far, frels meg fra denne timen. Men vi skal se på Jesus, ikke på David. Og Jesus bad ikke Gud om å frelse seg fra denne timen, men om å herliggjøre Guds navn.

Hvis vi er i vansker og prøvelser og ber: Herre, frels meg, er det selvsentrert og etter den gamle pakt. I den nye pakt ber vi: Far, herliggjør ditt navn. [Joh 12:24-28]

Og da sier han i vers 31-32: "Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg."

Vi løfter opp Jesus. Menneskene blir dradd opp til ham for å be den samme bønnen: "Hvis jeg går gjennom disse problemene og dør, så dør jeg. Men herliggjør ditt navn!" Da vil verdens fyrste ikke ha noen makt over oss.

Når vi ber privat, uttrykker vi det som ligger dypt i oss. Når vi ber offentlig, sier vi så mye "riktig". Noen ganger er dette ikke den virkelige bønnen. Den kommer når du ber alene, når du ikke ber for å få ære, men av hjertet. Så undersøk hva du ber om når du er alene. Jesus sa: Lukk døren, få alle ut og be slik (og så følger "Fadervår" [Matt 6:6]).

Matt 6:9-10: "Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. 10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden." Alt er i sammenheng med Gud, ikke med meg. Jeg kan ha fysiske problemer, økonomiske problemer, folk som gjør det vanskelig. Men når jeg er for Gud, må jeg glemme alt det. La din vilje skje i mitt liv, som den skjer i himmelen. Det betyr i mitt liv. Englene lyder straks og fullstendig.

Når vi er konsentrert om Guds hensikter, kan vi be for våre behov.

V. 11: "Gi oss i dag vårt daglige brød." Helse, bolig osv. inkludert i dette. Men ber vi for å nyte eller for å gjøre Guds vilje?

Hvis Gud vil at du skal velsigne noen, kan du ikke ligge syk i sengen. Jeg kan be om penger for å ta omsorg for min familie, betale min gjeld osv.

Jeg ber for i dag, uten bekymring. Det er nok hvis Gud gir meg hver dag. Denne bønnen trenger jeg å be hver dag (Ånden i bønnen).

V. 12: "Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere." Det blir også hver dag. Det lærer meg noe. Hver dag må jeg be Gud om å forlate mine synder. For også etter at jeg har fått seier over synd, er det mye ubevisst synd som kommer fram hver dag. Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv [1Joh 1:8]. Det holder oss ydmyke. Kanskje er vi ikke oppmerksom på noe synd i livet. Men det er mye som vi ikke ser. Vi kan tro at vi ikke har syndet i dag. Vi bør alle komme til seier over bevisst synd. Men det er så mange områder i livet hvor vi ikke har lys. Og på de områdene oppfører vi oss ikke som Jesus, men som Adam. Vårt adamittiske liv er som en løk. Du får lys over noe, og plukker det vekk. Men det er mange flere lag igjen i den løken.

For eksempel pengekjærhet. Tror at du er helt frelst fra pengekjærhet? Da jeg ikke hadde lys, trodde jeg at jeg var fri for det. Men etter jeg har fått lys, ser jeg at det er flere lag i løken.

Jeg fikk en gave, en gav meg penger. Da stilte Herren meg et spørsmål: Er du glad fordi du fikk penger? Jeg skammer meg over å måtte si ja. Jeg skulle jo egentlig bare være glad i Herren. Da fikk jeg lys over at jeg ikke skal være glad når jeg får penger, og ikke trist når jeg mister dem. For min glede skal bare være i Herren.

En gang jeg reiste i en buss, stjal en lommeboka mi ut av lommen, uten at jeg merket det. Jeg syntes han fortjente det, for han var så dyktig. Jeg bad for ham: Kanskje ingen har bedt for ham noen gang, så nå vil jeg gjøre det. Og så takket jeg for at gleden ikke var i lommeboka mi, og den har jeg fremdeles. Gleden var i hjertet, den kunne han ikke ta. [Sml. Heb 10:34]

Når gleden forsvinner, er det synd. Før du har forstått det, kan du ikke rense deg. Da kan du tro at du har seier. Det kan være sant, til en viss grad. Men det er flere lag i løken. Dette er bare ett eksempel av mange andre.

Vi kan ha en god samvittighet og seier over synden. Men er vi trofaste, gir Gud oss mer lys. Vårt mål er å ha den samme holdningen til penger som Jesus hadde. Jeg er ikke kommet til det, men jeg går i den retningen.

Å se på det motsatte kjønn: Jeg skal se slik Jesus gjorde.

Vi skal se på våre fiender som Jesus gjorde det.

Vi skal se på fariseere som Jesus gjorde.

Det er fullkommenhet. At vi på alle områder har den samme holdningen som Jesus hadde. Det er noe vi må arbeide mot. Det er det som holder oss ydmyke. Da forstår vi at det er mye fordervelse i oss. Hver dag må vi be: Tilgi oss våre synder. Og hver dag trenger vi å tilgi andre. De kan gjøre gale ting mot oss, men de forstår ikke bedre. Vi skal ikke bli sinte på dem. Bibelen sier at vi skal avlegge all vrede.

Og er de onde, har de i hvert fall ikke lys. Vi må se på dem som om de var blitt spedalske. I India ser jeg spedalske hver uke. Hver uke kommer de til porten for å be om penger. Fingrer, nese m.m. er borte. Man kan ikke bli sint på dem. Selv den hardeste kan ikke bli sint på dem. Vi synes synd på dem. Du ønsker å gi dem noe. Når vi blir som Jesus, ser vi på onde mennesker på den måten.

Hvis du ser på onde mennesker som har gjort noe ondt mot deg og du blir sint på dem, er du ennå ikke blitt som Jesus. Så vi må be: Forlat oss vår synd, slik vi forlater dem som synder mot oss.

V. 13: "Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen."

Det er så mye ondskap og fristelser rundt oss. Jeg tror ikke at jeg kan forløse meg selv, jeg ber om at Gud skal forløse. Jeg kan ikke seire over fristelsene. I den gamle pakt kjempet de og forsøkte å seire. I den nye pakt kommer vi som svake mennesker. Vi sier: Så mange fristelser er for mye for meg. La meg ikke bli fristet over evne. Og når jeg blir fristet: Fri meg fra det onde. Og hvis du befrir meg, vil jeg gi Gud all ære i evighet. Det er en bønn som er sentrert i Gud. Jeg ber ikke bare for meg selv. Jeg ber oss. Jeg sier tilgi oss. Jeg sier ikke fri meg, men oss. Ordet meg står ikke her.

Når vi ber alene, dreier det seg ofte om "meg" og "mitt". Min familie, min sønn, min datter, meg, meg, meg. Jeg sier ikke at det er galt. Men Jesus hadde ikke noe "meg" i den åndelige bønnen han lærer oss. Det er ikke galt å be for oss selv. Men vi må ikke glemme å be for våre brødre og søstre. Det lærer han oss i denne bønnen. I den nye pakt var det dette Jesus lærte. I den gamle pakt dreide det seg om meg, i den nye om Gud og om våre brødre og søstre.

5Mos 28:1-11: "Dersom du nå hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden. 2 Og alle disse velsignelser skal komme over deg og nå deg, så sant du hører på Herrens, din Guds røst: 3 Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken! 4 Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som faller av ditt småfe! 5 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau! 6 Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang! 7 Herren skal la dine fiender som reiser seg mot deg, ligge under for deg. På én vei skal de dra ut mot deg, og på sju veier skal de flykte for deg. 8 Herren skal byde velsignelsen å være hos deg i dine låver og følge deg i alt det du tar deg fore. Han skal velsigne deg i det land Herren din Gud gir deg. 9 Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har lovt deg med ed, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. 10 Og alle folk på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal frykte deg. 11 Herren skal gi deg overflod av alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt kveg og av frukten av din jord i det land som Herren med ed lovte dine fedre å gi deg."

Dette er i den gamle pakt. Alt dreier seg om velsignelse for meg. Lever vi slik, er det ikke synd, men det er den gamle pakt. Jesus kom for å bringe oss på et høyere nivå. De kunne ikke holde loven når de levde slik.

Heb 8:8-10: "For det er nedsettende ord Gud taler til dem når han sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. 9 Det skal ikke være en pakt som den jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 10 For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk." Det var en stor dag i mitt liv da jeg oppdaget forskjellen mellom den gamle og den nye pakt. Jeg kan forklare det i to setninger:

I GT ser vi "du skal, du skal ikke", det dreier seg om "du". Det er mye slik forkynnelse i menigheten. Da bringer vi venner inn i trelldom.

I NT sier Gud: "Jeg vil, jeg vil." Det er en enorm forskjell. Jeg vil skrive mine lover i ditt hjerte. Jeg vil få deg til å ønske å gjøre min vilje. Gud har ansvaret. Han vil få meg til å holde hans lover.

Gud sier: Kontroller tunga di. Ikke lyv, ikke bli sint. Noen har forsøkt i 1500 år uten å lykkes. Det er et liv under loven. Vi må slite oss selv ut, så kommer vi til Gud.

Så ber vi om Den Hellige Ånd, og Gud sørger for at jeg klarer å kontrollere min tunge. Det skjedde i pinsen.

Når du taler i tunger, taler du ikke ondt om menneskene. Du anklager ingen. Det er de reneste ord vi taler i livet. Det er bare kjærlighet og tilbedelse, alt som er rent. Det er en smak på hvordan Den Hellige Ånd vil styre vårt daglige språk. Han bevarer meg for fall. Jeg kan ikke bevare meg selv.

Mange av oss har gått til Rom 8:3 før de går til Rom 8:2. Da lever du i trelldom. Vers 2 handler om Åndens lov. Det er ikke Moseloven, men Åndens lov. Den er beskrevet her. Det er livet i Kristus Jesus. Kristi død kommer senere, i vers 13: "For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve." Vi må komme til livet i Kristus før vi kan døde noe.

Resultatet av å ikke ta dette den riktige veien, har vi sett i folk rundt oss. De kan tro at de er de helligste menneskene på jorda, med den reneste læren i verden. De taler om Kristus åpenbart i kjød. Og så gjør de ondt mot andre. De bringer mennesker for domstolen. Det er ikke Jesu liv. Men hvis du bare har en lære, ikke et liv, og går til Rom 8:3 i stedet for Rom 8:2, vil det skje. Og har du hørt Rom 8:3 lenge, bør du ta tid på å tenke på Rom 8:2. Der står det noe som kan sette deg fri. Det er livet som setter oss fri.

I ham var liv, og livet var menneskenes lys [Joh 1:4]. Jesus sa: Pass på at ditt lys ikke blir mørke [Luk 11:35]. Hvordan kan lyset bli mørke? Det skjer når jeg ikke er opptatt med livet, men med formen, med læren. Du kan bli opptatt med lysestaken i stedet for med lyset. Livet er lyset. Og det er livet som bringer meg i frihet.

Men nå skal Jesus leve sitt liv om igjen i meg i kraft av Den Hellige Ånd. Da kan jeg ikke si eller gjøre noe mot dere som ikke Jesus kunne ha gjort. Har jeg noen hemmelige planer, er det ikke for å gjøre ondt, men godt. Mange kristne planlegger i det skjulte å gjøre ondt. Det er Satan åpenbart i kjød.
Satan kan åpenbare seg i kjød med en lære om Kristus åpenbart i kjød.

Rom 13:10: "Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse." Da blir loven oppfylt. Jesus gikk rundt og gjorde godt. Det er Jesu liv som Den Hellige Ånd vil bringe fram i meg. Og det setter meg fri fra syndens og dødens lov. Hvordan skal vi ta det? Vi må gå tilbake til Bergprekenen, å være fattig i ånden. Å se mine egne behov, ikke andres behov [hva andre gjør galt]. Og klage og sørge over meg selv, og hungre og tørste etter rettferdighet. [Matt 5:6]

Når den trengende ber om vann, skal jeg åpne kilder i ørkenen. Det er Herrens løfte i Jesaja [Jes 41:17-18]. De fattige og ringe trenger å rope ut i denne tørsten.

Rop: Jeg er trøtt og lei av bare læresetninger, bare ord. Jeg ønsker Kristi liv i meg. Skriv dine lover i mitt hjerte! Fyll meg med Den Hellige Ånd, slik at jeg aldri gjør noe ondt mot noen, at jeg bare gjør det gode. Det er Jesu liv. Når vi hungrer og tørster etter Gud, belønner han dem som søker det alvorlig.
Jeg har sett dette hos analfabeter i landsbyer i India. De kan ikke forklare innviklede læresetninger. Men de er fylt av Den Hellige Ånd og godhet i sitt hjerte.

Til forside for sommerstevne 2002

Tilbake til

Tilbake til toppen

SØK PÅ ORDETSLYS.ORG

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje