Stevnereferat

Publisert: 6. august 2001

Til forside for sommerstevne 2001

Livets tre - Kunnskapens tre
Bibeltime søndag ettermiddag, 22. juli 2001.

Zac Poonen: Hele Skriften er inspirert av Gud, gitt til lærdom, for at vi skal bli fullkommengjort [2Tim 3:16-17].

Gud plasserte livets tre og kunnskapens tre midt i hagen. Disse to trærne taler om to måter å leve på. Den ene legger trykk på å vite hva som er godt og vondt. Det andre på hva som er som liv. Vi vet at Gud sa til Adam at "hvis du spiser av kunnskapens tre, da skal du dø" [1Mos 2:17].

Hva er galt med å vite hva som er godt og ondt? Er ikke det godt? Hvis vi gjør ondt, dør vi, det forstår vi. Men treet fikk henne ikke til å gjøre ondt. Hun spiste bare for å få vite om godt og ondt. Da døde hun, forbindelsen med Gud ble avskåret. Siden det lever hele menneskeheten på kunnskapen om godt og ondt. Mens de levde under loven, var det også slik. Du skal ikke drive hor, du skal ikke tilbe avguder, du skal ikke bære falsk vitnesbyrd - alt dette er ondt. Du skal hedre far og mor, du skal holde sabbaten - det er godt.
Dette er en måte å leve på. Den ser ut til å være svært god. Resultatet var at Israels livsstandard var 1000 ganger bedre enn hedningenes. Men de var i døden.

Vi leser om fariseerne på Jesu tid. De startet som en gruppe som ville holde på standarden da folk gav den opp. Det var en gruppe av gudfryktige mennesker som fikk et hjerte for at standarden sank. De begynte å holde loven. Det var så mange kompromisser, så mye verdslighet. Dette ville de ikke være med på. Noe lignende har gjentatt seg i menigheten.
Loven i Mosebøkene var ikke nok for fariseerne. De laget mange flere regler: Vaske hendene m.m.

De tok treet til kunnskapen om godt og ondt, med en masse forklaringer. Holdt du det, ble du godkjent, hvis ikke ble du kastet ut av synagogen.
Det var også andre grupper, som saddukeerne. De var ikke så nøye på lærdomsformene. Fariseerne stod ved kunnskapens tre (kunnskap om godt og ondt) og representerte det. Jesus representerte livets tre. Nå etter to tusen år står de to trærne der fremdeles.

I Åpenbaringen ser vi at det ender med Babylon og Jerusalem, skjøgen og bruden. Men det begynte med de to trærne. Disse to strømmene går gjennom hele Bibelen. I dag lever vi i valget mellom disse to strømmene. Det er forholdsvis lett å forkaste ondskap. Men det er mulig for en troende å leve etter kunnskapens tre og til slutt ende opp i Babylon.

Det er et slags system, noen sier den romersk-katolske kirke. Man kan tenke at kommer man inn i et annet system, kommer man ut av Babylon. Men det er ikke nok å skifte system. Babylon er en levemåte. Du kan sitte i hvilken menighet som helst og være i Babylon. Vi ser at tråden går rett gjennom skriftene.

F. eks. 1Mos 4, om Kain og Abel. Vi leser om en god mann og en dårlig mann. Kain ble ond til slutt. Gud så hans hjerte. Utenpå så han gudfryktig ut. Han tilbad den sanne Gud, han var ingen avgudsdyrker. Han var en mann som ønsket å bringe Gud et offer. Og fordi han dyrket jorden, kom han med det beste han hadde. Abel holdt på med sauer, og kom med det.

Men likevel var det en stor forskjell. Den samme forskjellen som mellom å være religiøs og åndelig. Hva kaller vi en mann som tilber den sanne Gud og kommer med et skikkelig offer? Han er religiøs, slik som fariseerne. De kom med tienden og bad tre ganger om dagen og fastet.

Matt 23:3: "Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke."
Tenk at Jesus sier det! Det beviser en ting: Fariseernes lære var riktig. Vi som er veldig nøye med lærdommene, kan lære av det at vi kan ha en 100 % rett lære, men være døde i vårt liv.

Saddukeerne hadde ikke riktig lære. Vi tenker lett at forskjellen mellom dem Gud velger ut og ikke, ligger i læren. Vi kan se ned på dem som ikke har læren om seier over synd eller om Kristi legeme. Men vi kan risikere at Gud sier at vår lære er riktig, og at vi forstår mye andre ikke forstår (seier over synd, Kristus åpenbart i kjød, å døde kjødet, Åndens dåp, Kristi legeme), og sier bare de rette tingene. Men likevel kan vi få den samme dommen som fariseerne fikk.

Hvordan kan vi forstå at Gud godtok Abels offer, men ikke Kains?
1Mos 4:4-5: "Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lam i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer, 5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg." Det står ikke at Gud godtok Abels offer først. Men han så til Abel først, leser vi. Ikke til hans offer, men til selve mannen. Hva gir verdi til offeret jeg kommer med? Det er mitt hjertes tilstand. Ser han til meg, vil han se til mitt offer. Hvis mitt hjerte ikke er rett, blir ikke offeret tatt imot, samme hvor godt offeret er.
Mennesket ser på offeret, læren m.m., men Gud ser på hjertet. Kains hjerte var ikke rett. Selv om også han hadde kommet med et lam, ville Gud ikke ha tatt imot det.

Salme 51:19: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte." Dette gir verdi til offeret.
Hvordan kunne Kain vite at Gud tok imot Abels offer? Jeg tror at det var fordi Guds ild kom på Abels offer. Vi leser flere steder i Bibelen om hvordan Gud sendte ild til offer han hadde behag i [1Mos 15:17, 1Kong 18:38, 1Krøn 21:26, 2Krøn 7:1]. Jeg tror at dette må være noe lignende.

Det var to ting som lå på Abels offer som ikke lå på Kains: Blod og ild. Alle vet vi hva det betyr. Blodet viser til Jesu død, som jeg er delaktig i. Jesus ble korsfestet og jeg skal bli korsfestet. Og ilden taler om Den Hellige Ånd. Det er tegnet på en åndelig mann. Det er ikke bare lære og ord. Å kjenne forskjell mellom godt og ondt, kan gjøre deg religiøs. Men hva gjør oss åndelig? Blod og ild.

Jesu blod renser meg og mitt samfunn ved at jeg selv velger dødens vei, hver dag. Alltid bærer jeg Jesu død med meg [2Kor 4:10]. Men uten ilden kan jeg likevel bli religiøs. Det gjør forskjellen. Disse to utviklingene ender til slutt opp i Babylon og Jerusalem. De kan ha samme lære, men blodet og ilden mangler, selv om de kanskje har en lære om det.
Det var den samme forskjellen mellom fariseerne og Jesus.

Vi ser i Luk 16:14: "Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham." Husk dette: Religiøse mennesker er pengekjære. Når du elsker penger, kan du tale om Jesu død hver dag, men du er religiøs.
Alle store kristne bevegelser har startet med mennesker som ikke var pengekjære. Etter hvert har bevegelsene endret seg, og pengekjærhet har vært noe av det viktigste i den forbindelsen.

Jesus sa: Gi bort pengene og kom til meg. En mann kom til ham. Han var rik, han var ung, han var en høvding, han levde oppriktig, og så var han interessert i det evige livet [Matt 19:16-22]. Hvis en slik mann kommer til en forsamling, ville han være meget velkommen. Tenk hvor "dum" Jesus var som sendte bort en slik mann. Men mannen elsket penger. Alt det andre var godt med ham.

Alt kan være godt med den pengekjære. Men Jesus sender ham vekk, selv om menigheten ikke gjør det, og selv om Jesus sa at han var en god mann. Han skulle gi det til de fattige og komme til Jesus uten pengene. En slik menighet ønsker jeg å tilhøre. Jesus var interessert i mannen, ikke i pengene hans.

1Tim 6:5: "og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning." Dette gjelder dem som tjener penger på evangeliet, til seg selv eller sin menighet.

Åp 17:4: "Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter." Dette finner vi i Babylon. Kap. 18 er full av materielle ting i forbindelse med Babylon.

Jesus sier at det er to herrer. Vi ville da vente at han skulle si Gud og Satan. Men han sier Gud og mammon [Matt 6:24, Luk 16:13].

Vi kan ikke elske Gud og Satan samtidig. Men kan du elsker Gud og penger samtidig? Mange må tenke seg litt om før de kan svare på det. Men Jesus sa at det er umulig.

Når djevelen vil ødelegge en bevegelse, kan han gjøre det med falsk lære. Det er forholdsvis lett å få øye på. Han kan bruke utukt, det er lett å se. En mer finurlig måte er å legge vekt på penger.

De store bevegelsene begynte med brødre som var fattige, de kjente Gud, bevegelsen var ren. Men da barna og barnebarna kom, var de rike. Djevelen fikk ødelagt dem. Dette har gjentatt seg overalt i disse to tusen årene.

John Wesley pleide å si: "Tjen alt du kan, spar alt du kan, gi alt du kan. Men hvis du ikke gir, slår du følge med Judas i helvete."

[Br. Poonen fortalte privat at i hans menighet i India taler de aldri om å gi penger til menigheten, og de har aldri kollekt. Det står en bøsse ved døren. De som vil, kan legge penger på. Men det er overhodet ikke noe press.]

Dom 2:7: "tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel." Det var en kolossal vekkelsestid. Israel tok kontroll over Kana'ans land, og kana'anittene ble drept. Men så kom en ny generasjon som hadde levd i Josvas tid og som levde videre. Nå begynte litt kompromisser, men de tjente Herren videre.

Men så kom en tredje generasjon. V. 10: "Så ble hele dette slektledd samlet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel."

De kjente lærdommen, men de kjente ikke Herren. De kunne stå opp og tale varmt om lærdommene. Men de kjente ikke Gud selv, slik Josva gjorde.
Til slutt ble det slik at hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne [Dom 21:15]. Det var splittelse og ødeleggelse.

I 2Sam leser vi om Davids kongedømme. Det var en stor vekkelse. David kjempet og stred. Israel hadde stor makt. Det var første generasjon. Salomo begynte godt, men mot slutten av hans liv var det ikke godt lenger. Så kom tredje generasjon, Rehabeams tid. Vi leser Israels folk sa til ham i 1Kong 12:4: "Din far gjorde vårt åk tungt. Men hvis nå du vil gjøre den hårde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, lettere, så vil vi tjene deg."

I v. 6-7 ser vi hva de gamle foreslo: "Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde, og han sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket? 7 De sa til ham: Hvis du i dag hører på folket og retter deg etter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider." Men de unge sa noe annet (v. 10-11): "Og de unge, som var vokst opp sammen med ham, svarte ham: Dette folket har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss! Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje! 11 Har min far lagt et tungt åk på dere, så vil jeg gjøre åket enda tyngre. Har min far tuktet dere med sveper, så vil jeg tukte dere med skorpioner."

Hva skjedde? Kongedømmet ble delt. Slik gikk det med verket til den herlige Guds mann, David. I annen generasjon sank det. I tredje generasjon ble det ødelagt av noen som ville holde seg inne med de unge, blant annet.

I Josvas tid, i Davids tid, gjennom to tusen års kirkehistorie - det samme har skjedd gang på gang, ingen har lært av disse eksemplene. Det samme skjer fremdeles om og om igjen. Det ser ut for at vi aldri lærer. Og hver gruppe sier: Det skjedde andre, men det vil ikke skje oss. Men det skjer.

Saul var en dårlig konge, David var god, kongene etter David var dårlige. David kom på tronen etter 10-12 års stor lidelse, da han ble forfulgt av Saul. Saul kom til makten uten lidelse. Salomo kom uten lidelse. Det var ikke noe blod og ild. David hadde begge deler. Han gjorde store feil og store synder. Men han var en mann etter Guds hjerte.

Saul var annerledes. 1Sam 10:23: " … Han var et hode høyere enn alt folket." Han var dyktig, skilte seg ut ved hodet. Men David var en mann etter Guds hjerte.

Da Moses bygde Tabernaklet, gav Gud ham mønsteret. Men da Salomo bygde templet, gav ikke Gud mønsteret til ham, men til David. David skrev det ned og gav det til Salomo [1Krøn 28:11]. Hvorfor gav ikke Gud byggeplanene til verdens viseste mann, han var visere enn David? Guds planer er ikke åpenbart til kløktige mennesker. Moses var kløktig, men fikk ikke noe av Gud før han ble 40 år. Først da han var 80 år, fikk han disse planene. Gud kan åpenbare sine planer til en person med et godt hjerte.

Jeg har funnet av kirkehistorien at når folk er opptatt av læren, blir de fariseere. Den eneste måten å hindre det på, er å få folk til å bli opptatt av Jesus selv. I GT hadde de ord. Loven, ord, ord. Men da Jesus kom, ble Ordet kjød.

Hvis vi bare har ord i menigheten, er vi tilbake til GT. Vi trenger ikke dyktige predikanter. Vi trenger folk som kan si: Etterfølg meg, likesom jeg etterfølger Jesus [1Kor 11:1]. Det er lett å ta feil hvis man følger en bok.

Du kan forklare alt det du gjør ved å sitere Bibelen. Tenk på advokatene, alt det de kan forklare ut fra loven. Men Jesus sa: Lær av meg. Hvordan skal vi lære i dag? Fra livets tre. Tenk etter: Hva ville Jesus ha gjort i dette forholdet? Jeg vil gjerne gjøre det samme.

Jeg husker da det gikk opp for meg at Jesus kom i mitt kjød. Når jeg blir fristet på en eller annen måte, sier jeg: Jesus, du ble fristet akkurat som meg. En eller annen gang i Nasaret ble du fristet slik. Men i Åndens kraft stod du opp og fikk seier. Jeg vil reagere som du gjorde!

Min reaksjon på det onde folk gjør mot meg, må være Jesu reaksjon. Det er 2000 kirkesamfunn som tolker skriftene på ulik måte. Men når vi ser på Jesus, da løper vi i dette løpet.

Jeg har sagt til folk: Hvordan skal en kristen se på TV, eller røyke, drikke? Han skal gjøre det i samfunn med Jesus. Si til Jesus: Dette er et herlig program, du må se det.

En liste over gode og dårlige TV-programmer hører til treet til kunnskap om godt og ondt. Jesus sa: Lær av meg, ta mitt åk på deg. Si til Jesus: "Det jeg ikke kan gjøre i samfunn med deg, vil jeg ikke gjøre." Du trenger ikke noen liste. Ha samfunn med Jesus, og Den Hellige Ånd vil fortelle deg det.

Dette er veien. Gå på den. Det vil være offerets vei, blodets vei, ildens vei, og salvelsen vil hvile på oss helt til slutt. Jeg har sett så mange ungdommer som har mistet salvelsen. Jeg bad: Ta ikke din Hellige Ånd fra meg. La din salvelse vokse i mitt liv. Ellers sitter jeg igjen med en liste med lover og bud.

Jeg vil be deg som hører svare på Åndens tale.

Andre møter:
Kjærlighetens og gledens kraft
Den Hellige Ånds arbeide
Livets tre - Kunnskapens tre
Vår faste adresse: Kjærlighet til alle
Fremstill ditt legeme!
Samvittigheten er den største gaven
Å bygge Kristi legeme med ydmykhet
La oss gå ned!
Oppmuntre hverandre hver dag!
Ta deg i vare for verden!
Da ilden falt
Samles til ham

Tilbake til

Tilbake til toppen

 

 

Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. 1. Pet. 2,9-10

Sommerstevne Hamar, lørdag 21.7 til fredag 27.7 2001. Mer om møteform.

SØK PÅ ORDETSLYS.ORG

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Kristi legeme Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv. Lydigheten mot Kristus Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!" Synd til døden Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet. Mesteren og hans fotspor Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor. Fullkommen gjerning Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet. Gjerninger som gleder Gud Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette. Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus". Sjelen Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden. Holde budet rent og ulastelig Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det. En god samvittighetspakt med Gud Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder. Bli fylt av Ånden! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. Gled deg i Herren Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen? Litt om frykts ånd og gudsfrykt Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje
Andres vannhellighet
Bedrøve Den Hellige Ånd
Demokrati i Kristi legeme
Disse tegn skal følge
Enfoldig troskap
En god samvittighets pakt med Gud
Etterfølger
Forvandlet til Hans Sønns bilde
Frelsens grunnvoll
Godhet og velvilje
Guds barn
Guds ord - det åndelige våpen
Han er ikke her, han er oppstanden!
Helliggjørelse
Hellighet-renhet
Hjørnesteinen
I Menneskesønnens dager
Jesu armer og ben
Kristi lidelser
Kristi vesen
Les og lev!
Lidelse og Ånden
Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Lydighet er mer enn offer
Mandighet
Mennesket syndig og adskilt fra Gud
Noen få
Noe å glede seg over
Profetisk tale
Samfunn
Sannhetens Ånd
Sjelevinnerens hemmelighet
Sørge og gråte
Tenk på Gud
Underordnesle - underkastelse
Uklare linjer
Utslokk ikke Ånden!
Vandre i Guds ånd
Vandre i Ånden
Vandrer du på den nye og levende vei?
Vingårdsmannen
Vi tilhører ikke oss selv
Vår herliggjørelse
Ydmykhet i Jesu lære
Å holde seg nær til Gud
Åpenbaringen er i Guds ord

ARTIKLER FRA BASUNEN

Et hørsomt hjerte
Søk det himmelske!
Ta imot Ordet som Guds ord!
Om den gode jord
En bønn fra hjertet
Har du smakt at Herren er god?
Erkjennelse
Treng deg inn med makt!
Hold ut dyrebare sjel!
Troskapens vei har jeg valgt
Guds kjærlighet
Lammet lærer deg å være lydig
En liten surdeig
Se ikke tilbake!
Prøvet...?
Mer fra "Veien i Lammets spor"
Eia var vi der!
Han vil flykte bort
Ett er nødvendig
Kristi sinnelag
All vinning i Gud
Søk Gud selv!
Ydmykhet
Elsk ikke verden!
Herren frir oss ut
Troens skjold og Åndens sverd
Fredens mann har en fremtid
La oss se frem til lønnen
Forbønnens tjeneste
Salige er de som holder ut
Be når du fristes
Brudens lengsel
Hold deg nær til Jesus
En hjertesak
Vår forsvarer, Jesus
Våkn opp! Og Kristus skal lyse for deg!
Elske Gud
Gud hadde én
En hilsen til barn og unge i menigheten