Det er tider hvor Guds ord er en sjelden vare, og hvor folk drar lange veier for å høre det (Amos 8. 11-12). Denne hungersnøden er ikke etter Guds ord, Bibelen, som er svært tilgjengelig, men etter det profetiske ord fra Herrens munn. Det er det som er viktig å forberede folk for i framtiden, når angrepet fra fienden kommer. Gud har erklært en hungersnød for folket som en dom over kristendommen (v. 4-10). Det er veldig få som er i stand til å høre Gud så klart at de kan gi ordet videre til folket, fordi en må være villig til å betale det som det koster. Den menigheten som mangler den profetiske tjeneste som oppbygger, trøster og bygger opp - er en taper. (1 Kor. 14. 3)

Satan kommer til å rase, ikke imot alle troende, men mot dem som har en lengsel etter å holde Jesu bud og hans vitnesbyrd (Åp. 12. 17). Er ikke satan rasende på oss er det fordi han ikke anser oss som farlige.
Det er mange troende som spør om en kan gjøre dette eller hint som en kristen. Om en kan gå på kino eller se et spesielt program på TV, bruke smykker eller om en må tildekke hodet. De har så mange spørsmål. Grunnen til at mange troende har alle disse spørsmålene om en har lov til dette eller hint, er at man ikke har noen stor interesse av lydighet. Gud gir kun lys til de som har en lengsel etter lydighet (Joh. 7. 17).

Det er to måter man kan lyde Gud på. Man kan spørre om hva som er minimum. Hvor mye må man lyde Gud for å bli akseptert av ham? Disse er som ansatte i en bedrift som ønsker å jobbe minst mulig for høyest mulig lønn. Den andre måten er som en sønn som jobber i farens bedrift med et eneste ønske om at bedriften skal gå strykende. Han kommer gjerne tidlig og går sent hjem og arbeider for maksimum profitt til bedriften. Hvilken kategori tilhører vi? Når en troende har holdningen "hva er det minste jeg kan gjøre", så viser det tydelig at han ikke er en sønn/datter, men bare en ansatt. Har man den holdningen, så hjelper det ikke om en har vært på aldri så mange stevner.

I alle menigheter er det både ansatte og sønner/døtre. De som arbeider som en ansatt har ikke interesse i Guds rike, men bare i hva de kan få av Gud. Vi vet ikke sikkert om disse vil nå himmelen, men det er iallfall sikkert at de ikke vil bli av bruden. Gud ser etter sønner og døtre. De som arbeider slik ser det som et stort privilegium å tjene Herren. Jesus gifter seg med de som har en lengsel etter å holde hans ord, og de som ønsker å gjøre mest mulig for Herren.

Vi trenger også å ha en lengsel etter å bære Jesu vitnesbyrd med oss overalt hvor vi ferdes. På samme måte som det er noe galt med en kvinne som har giftet seg og ikke vil være bekjent av å være gift med mannen sin, er det en grunnleggende feil med kristne som skammer seg over å vær kjent som kristne på arbeidsplassen og blant naboer. Djevelen er ikke rasende på slike kristne, men lar dem være i fred. Grunnen til at kristne nøler med å forkynne Kristus er at de ikke er blitt døpt med Den Hellige Ånd (Ap. Gj. 1. 8).

Apostlene som av frykt hadde stengt seg inne på et rom ble frimodige vitner for Jesus etter at de ble fylt med Ånden. Tilhengere av andre religioner skammer seg ikke. Noen henger opp bilder av sine guder på jobben og andre steder. Andre bretter ut bønnetepper i full offentlighet. Disse skammer seg ikke, men hvordan er det med de kristne? De skammer seg for å fortelle at de tilhører Jesus Kristus. De skammer seg for å fortelle at de ikke bare er vanlige kristne, men at de er Jesu Kristi disipler. Det er fordi det er et arrangert ekteskap. Man vil være kristen fordi man ikke vil til helvete og fordi man ønsker Guds goder. Er det et kjærlighetsekteskap skammer man seg ikke. Når Den Hellige Ånd kommer over dere skal dere være mine vitner. Hvordan ble vi kristne? Ble det arrangert eller var det av kjærlighet?

Det er et stort vitnesbyrd for oss hvis Satan er rasende på oss. Hvis sinnet hans øker, viser det at vi går i riktig retning. Hvis ikke har vi grunn til å bøye våre hoder i skam.

Folk er ikke klar over at når de krangler med ektefellen, med brødre og søstre osv., er det alltid djevelen som vinner. Vår kamp er ikke med blod og kjød, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet (Efes. 6. 12). Bare de som har forstått dette og nekter å bære nag, bitterhet, klage etc., mot andre, kan være nyttig for Herren. Hvor mange av oss er det som ikke har en eneste klage mot noen?

Det er mange barn som har klager imot foreldrene og troende har klager imot de eldste. Men vi er formant til å be og takke for de som er i høy verdighet (har autoritet over oss-eng. overs.) (1. Tim. 2. 1-3). Underordnelse er ikke bare en handling, men en holdning som inkluderer takknemlighet.. Det er mange som har mistet den profetiske tjeneste som Gud hadde ønsket å gi dem, fordi de aldri lærte å underordne seg de som var satt over dem med takknemlighet.

Når Gud forlater et folk eller en menighet så viser det seg ved at han ikke lenger sender profeter til dem (Salme 74. 1-9). Det er mange Gud ønsker å forberede til å bli profeter, men som diskvalifiserer seg selv ved å nekte å bøye seg for autoriteten, elsker kona mer enn Gud, blir oppblåst, ikke studerer Guds ord osv. Noen søstre har mistet deres anledning til å bli profeter fordi de ikke er adskilt fra verden. Noen har giftet seg med feil person og har derfor mistet sitt kall. Menighetene våre lider fordi noen av oss ikke er trofaste i vårt lille oppgave. Du kan gjerne har tusen unnskyldninger for alt mulig. Adam var den første som kom med unnskyldninger.

Kan du sette andre i brann? Det er en enorm grunn til å omvende oss i våre menigheter. La oss faste fra det å ha meninger om andre. Vi er så sterke og det viser seg ved at vi har en mening om alt som foregår. Spør ikke om hva som er galt med menigheten, men spør om hva som er galt med deg. Dommen må begynne med oss. Bli profeter! Forman, trøst, bygg opp i dine private samtaler med andre! La et ord fra Herren være på dine lepper og sett de andre i brann. Slutt med alt tomt snakk. Det er en stor nød for omvendelse slik at vi kan bruke den resterende tiden best mulig.

Når venner har besøkt oss må de føle seg oppmuntret og styrket. Uansett hva prisen blir, så be om at den ånd som ble øst over disiplene må bli øst over deg. Ikke vær fornøyd med noe surrogat. Ikke vær fornøyd før det strømmer levende vann fra deg og spør aldri etter hva minimum du kan gjøre for Gud. Gud finner aldri mange som vil dette. Spør Gud hvorfor han har forlatt oss? Hvor er profetene? Be han være med oss og oppreise brødre og søster som vil være profeter for han. Må vi være villig til å betale den prisen det koster. Må Gud utøse sin ånd over oss.

Fra en tale av Zac Poonen i mai 2000.

Tilbake til forsiden: Zac Poonen
Tilbake til forsiden: ORDETS LYS

Tilbake til toppen