Basunen 3/2002 - Publisert 7. september 2002

Hykleri
Basunen 3/2002

”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.” Matt. 23, 25.

En av de tingene som Jesus kjempet sterkt imot mens han gikk her nede på jorden, var fariseernes hykleri. Men også i dag er det mange som har et kristenliv som er bygd på kulisser med den gode siden vendt mot dem som er rundt. De ser ut som gode brødre og søstre, men likevel er deres åndelige vekst begrenset til å finpusse fasaden.

Det koster lite å bygge kulisser av det fineste slott. Problemet er bare at det ikke har noen reell verdi. Det ser fint ut. I sær på litt avstand. Men det kan ikke brukes til noe annet enn å få folk til å synes det ser flott ut. Det gir ikke varme. Det gir ikke trygghet, og det er ikke solid.

”Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et kongelig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er til behag for Gud ved Kristus Jesus.” 1. Pet. 2, 4-5. Står det her at vi skal bygges opp som pappesker med et bilde av stein på fremsiden til en sanselig kulisse? Ved nærmere ettersyn ser vi jo at det ikke står det. Men da må det jo få følger for livet vårt! Radikal omvendelse må det bli! Noe annet ville være en hån mot det herlige frelsesverk som Jesus har gjort. For han kan jo ikke bygge noen solid bygning av pappesker! Det ville jo være en bygning som raste sammen. Men hans bygning skal stå i all evighet.

Akkurat like liten reell verdi som det er i en kulisse, er det i et kristenliv bygd på fasader. Disse fasadene kan være både ”den kule”, som man viser til skolekamerater og andre verdslige, og ”den kristelige”, som man viser fram på møter og stevner.

Det er samme hva slags fasade man prøver å bygge. Man klarer ikke å lure Gud uansett. Man slipper kanskje unna lidelse, men man finner ikke gleden, ikke freden, ikke styrken, ikke frelsen. Man kan innbille seg at man er frelst, men man blir ikke frelst før man blir frelst innenifra. Man kan late som om man har det godt, late som om man ikke fryser, der man står bak kulissen av et slott, på toppen av et høyt fjell. Men tenk hvor mye bedre du hadde hatt det om du heller hadde bygd deg ei hytte i dalen, enn en kulisse på fjelltoppen! Da ville du ha vært varm og god i vinterkulda. Så kunne du bygd ut etter som Gud ga deg nåde. Men du ville vise noe stort for menneskene, og nå står du der og fryser.
Man kan til en viss grad lure både seg selv og andre, men man kan ikke lure ham som ser i det skjulte. Vi må derfor være tro i det skjulte, så vil han lønne oss i det åpenbare.

”Da han hadde talt, bad en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords. Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? Men gi det som er inni som almisse, og se, da er alt rent for dere!” Luk. 11, 37-41.

Ja, la oss gi det som er inni til almisse! Vi må gi hele oss selv til Gud, strekke hendene ut og la ham føre oss dit vi etter naturen ikke vil. For det er ved en slik død fra vår egen vilje vi ærer Gud (Joh. 21, 18-19). Vi må slutte å la oss hindre av tidsånd og menneskers meninger! Vi må ikke lenger være så opptatt med fasaden, men først bekjempe forråtnelsen på innsiden!

”La kjærligheten være uten hykleri!” Rom. 12, 9. Hvordan kan det lykkes? Svaret følger direkte etter den første setningen: ”Avsky det onde, hold fast ved det gode.”

Tor Myrland
Stavanger

Alle artikler i Basunen 3/2002:
Hykleri
Fordømmes du?
En bred og en smal vei

Forrige blad - Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen