Basunen 1/2002 - Publisert 11. mars 2002

Et hørsomt hjerte
Basunen 1/2002

”Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.” Jes. 50,4.

Gud har et svært omfattende arbeide med hver sjel som har gitt hele sitt hjerte til Ham. Man skulle kanskje ikke tro det er nødvendig for Gud å vekke ens øre hver morgen, når en allerede er en disippel. Men Gud vekker det for at disippelen virkelig skal høre som en disippel hører. Det er et behov hos disippelen som Gud ser, og Han bearbeider øret slik at det mer og mer kan høre slik som det er normalt for disipler å høre.

Her arbeider Gud på mange måter i våre liv. Han vil så veldig gjerne ha oss i stillhet, så vi kan høre. Det er ikke lett å høre der hvor det larmer, men utenfor leiren - utenfor folkehavet - der er Han å finne. Mange troende låner sitt øre ut til så mange forskjellige røster og retninger, at Mesterens røst helt blir borte. Han som har så mye å si kommer ikke til, for hjertets ører hører på andre kanaler.

Men midt i dette kan man selv mene seg å høre riktig. Det er viktig å prøve seg selv og motivene i ærlighet, så vi ikke bedrar oss selv. Lytter vi til den rette røsten? Hører vi riktig?

I 2. Mos. 32, 17-18 står en hendelse vi har god grunn til å legge oss kraftig på hjertet: ”Da Josva hørte hvordan folket støyet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren. Men Moses svarte: Det lyder ikke som seiersrop og heller ikke som skrik over nederlag. Det er lyd av sang jeg hører.”

Moses hadde mottatt lovens tavler og var på vei ned fra fjellet sammen med Josva. De hørte vel begge den samme lyden fra leiren med naturlige ører, men drog forskjellige konklusjoner. Mens Josva mente det måtte være krigsrop, tolket Moses det til sang. Og vi leser videre at det hele var en dans rundt gullkalven med ståk og tjohei. Altså noe helt annet enn krigsrop og seier over fienden.

Og hva hører du og jeg? Hører vi krigsrop eller sang og dans? Sannheten er den at det vi har øre for, det hører vi - det adlyder vi. Der hvor vår skatt er, der vil også vårt hjerte være.

Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten.
Har du øre for sannheten og tro på seier over synden? Ja, har du det, da kan du si som den unge Samuel; ”Tal, din tjener hører!” 1. Sam. 3, 10. Da kan Gud tale til ditt hjerte om de tilkommende ting, og Han kan skrive sine lover i hjerte og sinn. Det dreier seg da ikke lenger om hva du kan få lov til og hvor langt du kan strekke deg, men viktigere blir det å leve Ham til behag. Evangeliet og frelsen i Jesus Kristus blir så mye, mye mer verdt!

I Heb. 5, 14 står det om ved bruken å få sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt. Dette er et meget viktig vers å legge seg på hjertet. Kampen står mellom det onde og det gode. Men da må vi jo forstå hva som er ondt og hva som er godt. Tidsånden arbeider kraftig på at det onde skal synes godt - til og med i Jesu navn. Alt skal være så kjærlig og inkluderende, og vi må for all del ikke dømme. De fleste lar seg påvirke i gal retning, men ikke alle! Ikke de som ved bruken får sine sanser oppøvd til å skille mellom det gode og det onde.

Lovet være Gud for disse få som mer og mer forstår å gjengjelde ondt med godt, harde ord med gode ord, sinne med mildhet, krav med villighet osv. Det er slike som forstår seg på frelse i egne liv, som Gud kan få gjort et verk i. Og livet består av tusenvis av anledninger til å rense seg likesom Han er ren. Velg å lide synden ut, det er den eneste veien til å bli ferdig med den. Tenk å få sans for den store frelse som er i Jesus Kristus. La oss arbeide nå mens det er dag!

Steinar Hansen
Drammen

Alle artikler i Basunen 1/2002:
Et hørsomt hjerte
Søk det himmelske!
Ta imot Ordet som Guds ord!
Om den gode jord
En bønn fra hjertet
Har du smakt at Herren er god?

Forrige blad - Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen